Etter forslag fra Arbeiderpartiet ble det under kompetanseutvalgets møte i Tana i 2009 vedtatt å opprette en egen stilling for elever, lærlinger og lærekandidater under forutsetning av at fylkestinget under desembermøtet fant midler til dette. Arbeiderpartiet foreslo at ombudet skulle være en 100 % stilling, selv om fylkesråden foreslo sa noe annet. Vi ba også om at administrasjonen skulle utrede hvilket mandat elev- og lærlingombudet skulle ha, og nettopp dette er det vi skal vedta under fylkestingets samling i Vadsø denne uka.

Og hva er et elev- og lærlingombud? Et elev- og lærlingombud er ingen lovpålagt oppgave for fylkeskommunene, men allikevel har hele 14 fylker valgt å innføre dette. Ombudet skal være en brobygger mellom de ulike partene i den videregående skolen og den har blant annet i oppgave å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal også kunne bidra til opplæring og kursing for bevisstgjøring av elever og lærlingers rettigheter og plikter. Og hva er hensikten? Jo, at man i mye større grad skal bli mer aktiv og bevisst på sin egen læringssituasjon.

Av Tarjei Jensen Bech, Leder i AUF i Finnmark

Høyre mener at vi ikke bør bruke penger på veier i distriktene, dette er dårlig distriktspolitikk. Vi mener at vei både skal bygges i bygd og by, for folk flest bor begge steder. Dette viser at Høyre er distriktsfiendtlig og nærmer seg FRP som heller ikke vil bygge vei: ”På grisgrendte strøk på vestlandet og i nord-norge”

Kjære Monica Dervo. Jeg observerer innlegget ditt i lørdagens Ságat (22.08), der du noe sarkastisk kritiserer sametingets valgmanntall og de over 13 000 manntallsførte i Norge. Det er ikke noe nytt at Fremskrittspartiet har et negativt syn på samepolitikken i Norge. Det som derimot overrasket meg denne gangen, var at en ungdomspolitisk leder har så lite forståelse for hvordan penger fordeles på en rettferdig og ansvarlig måte i dagens Norge. Staten bevilger 782 millioner kroner til særskilte samiske formål, midler som går til å støtte opp om samiske barnehager, samiske skoletilbud, støtte til næringsformål og tradisjonell kunnskap, støtte til kultur og festivaler etc. Fordelt over hele landet der det bor samer. Dervo presterer å lage et sarkastisk regnestykke ut av dette ved å dele statens samlede bevilgning til samiske formål direkte på antall manntallsførte – for på den måten skyte et billig poeng som mildt sagt er helt på vidda. Jeg vet ikke om Dervo er seriøs eller ikke, men skulle vi operert med samme økonomipolitikk på oljefondet så ville den samme logikken gitt nordmenn i overkant av 400 000 kroner å rutte med hver. Til å begynne med høres det jo riktig så fint og flott ut med 400 000 på konto, men tanken er ikke like fin hvis du tenker at de samme pengene gjerne skal vare i flere tiår, til du blir gammel. Etter at FrP har tømt oljefondet, så har jeg og Dervo forhåpentligvis lenge igjen å leve – men da uten et oljefond til å ta regningen for velferdsgoder vi i dag tar for gitt. Du kommer ikke langt med 400 000 kroner, hvis du selv skal punge ut for 13-års skolegang, universitetsutdannelse, helsevesen, sosialtjenester osv. osv.

Det er takket være en god fordelingspolitikk kombinert med spleiselaget velferdsstaten er bygd på, at vi har en gratis fellesskole, bredt kulturtilbud, gratis helsevesen, gode pensjonsordninger og en eldreomsorg der alle skal taes vare på. Fremskrittspartiet og Dervo beviser nok en gang at de bruker billige og populistiske poeng til å legitimere totalt uansvarlig økonomipolitikk i Norge. Dette er ikke bare min påstand, til og med Høyre skyr Fremskrittspartiets økonomipolitikk. Desverre er det slik at Høyre brenner mer for makt enn for sin egen politikk, noe som forklarer hvorfor Erna har så lyst til å samarbeide med Siv og FrP. En stemme til Høyre er en stemme til FrP.

Da fylkesstyret i AUF i Finnmark hadde sitt første fylkesstyremøte i vinter var det et klart mål som stod for øyet: Vi skulle være halveis i mål i antall medlemmer innen 31. juli 2009. Etter nøye opptelling over antall betalende medlemmer fredag 31. juli viste det seg at ungdomsorganisasjonen var bikket tallet 151 betalende medlemmer.

- Det som er anderledes i år er at vi har ikke bare rekord i antall nyvervinger, men også i antall gjenbetalinger, kan en meget fornøyd fylkessekretær Marit Rolstad fortelle.

Arbeiderpartiet og regjeringen har i siste periode overoppfylt lovnaden om et gigantisk kulturløft i Norge. I programmet for de neste fire årene vil Arbeiderpartiet fortsette dette løftet med kulturskole til alle, mer støtte til norsk film og utviding av ordningen med kulturkortet for ungdom, et kulturkort som sikrer ungdom billig og enkel tilgang på kultur.

Arbeiderpartiet vil at staten skal støtte norsk kultur, det vil ikke Frp. Frp vil at kultur helst skal klare seg selv, og at kun kultur som tjener penger har livets rett. Med en slik politikk vil ikke nødvendigvis den gode kulturen overleve, men den mest kommersialiserte. Bredden vil bli borte, film-, teater- og konsert-billetter vil bli dyrere og kulturskolen vil ganske sikkert måtte øke sin egenandel.

Høyre synger absolutt på sitt siste vers. Stortingskandidat, og tidligere Unge Høyre leder Thorbjørn Røe Isaksen gjorde det klart på Nrk P1 tidligere idag at Høyre må fokusere på de ideologiske forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyresiden, hvis Høyre skal kunne vinne valget. Under den timeslange høyredebatten mellom Isaksen (H) og Jan Tore Sanner (H) var begge parter enige om Bondevik-regjeringen var et vellykket prosjekt, – men at en ny Høyre-regjering vil bli enda bedre. “Det handler om hvilken ideologisk retning Norge skal ta”, sa Isaksen, omtrent samtidig som jeg satt ettermiddagskaffen i vrangstrupen. Inntil nå har debatten om ideologi og hvilke “samfunnsretninger” Norge skal ta vært noe Høyre har prøvd å stikke under stolen siden bondevik-fiaskoen var et faktum. Ideologi, javel.

De rød-grønne vant valget i 2005 nettopp fordi AP, SV og SP ville snakke om ideologi, den sosialdemokratiske ideologien om en sterk, og sterkere velferdsstat. Det ser nå ut som Høyre vil gjøre taktikk av ideologi, naturligvis til sin egen fordel. Men hva skal de snakke om? Hvor viktig det er med en svakere velferdsstat? Høyre, i likhet med FrP, vil selvfølgelig ikke snakke om noe svakere velferdsstat, det ville vært politisk selvmord å snakke om å fjerne gratis skole- og helsevesen – sosialdemokratiske bærebjelker Norge er internasjonalt berømt for. Istedenfor baker Høyre og Frp realitetene inn i finere papir, og selger det som “skattelette”, “avgiftslette” og “frihetsskolen” – fagre ord som kan virke forlokkende for enhver. Det Høyre og Frp derimot ikke snakker høyt om, er hva Norge må ofre av velferdstjenester for at Rimi-Hagen skal skatteletten sin.